Mange skoler i Norge sitter på ofte ubenytta ressurser blant elevene sine. AFS Norge oppfordrer til å benytte vertseslevene, som tar med seg verden inn i klasserommet, i internasjonaliseringsarbeidet her hjemme.

Politisk målsetting

Internasjonalisering har blitt en nasjonal politisk målsetting i grunnopplæringen. Stortingsmelding nr. 14 (2008-2009), Internasjonalisering av utdanning, legger tydelige føringer for dette.

Internasjonalisering i skolen knyttes gjerne til mobilitetsopphold og reiser ut. Denne typen mobilitet er helt klart en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet som foregår. Like viktig er det imidlertid også å trekke det internasjonale inn i skolen og inn i klasserommet.

Internasjonalisering på hjemmebane

«Internasjonalisering hjemme» utgjør nemlig en viktig prioritering i samme stortingsmelding, og et sentralt moment på dette området uttrykkes gjennom å

«[…T]ydeliggjøre og videreutvikle det internasjonale og det flerkulturelle aspektet ved innholdet i opplæringen, styrke fremmedspråkopplæringen og legge større vekt på utvikling av holdninger som gir grunnlag for interkulturell og internasjonal samhandling.»

Det finnes sikkert en rekke muligheter for hvordan å gripe over denne – kanskje noe mindre håndgripelige? – prosessen på en god måte. I forbindelse med den siste nettverkssamlingen i Trøndelag fylkeskommune for lærere, med det passende temaet «Internasjonalisering på hjemmebane», tok AFS til ordet om én slik mulighet.

Hvordan gjøre «internasjonalisering hjemme»?

Integrer vertseleven(e) i internasjonaliseringsarbeidet. Mange skoler i Norge har én eller flere vertselever som skal gå på skolen hele skoleåret. Dette er elever fra hele verden som sitter i klasserommene dag ut og dag inn. De ser vår hverdag med nye øyne. De har kanskje andre perspektiver å tilføye i diskusjoner. De har kanskje andre holdninger til temaer som blir tatt opp. Det som er kjent og akseptert for oss, er ikke nødvendigvis kjent og akseptert for dem. De kan på mange skoler karakteriseres som ubenytta ressurser som egentlig har en del å by på – om de blir spurt.

Ved å integrere og inkludere vertseleven i klasserommet i større grad, kan man legge til rette for en ressurs som kan bidra til økt refleksjon og økt mulighet til å studere egen virkelighet utenfra. En ressurs som kan gi førstehåndskunnskap og inngående kjennskap til en annen hverdag, et annet samfunn og en annen kultur enn den vi er vant med. En ressurs som kan bidra til å øke og utfordre elevenes (og lærerens?) tverrkulturelle forståelse, kommunikasjonsferdigheter og samarbeidsevner.

4 tips til hvordan å benytte vertseleven som en ressurs

Vi har samlet fire tips til hvordan vertselever kan benyttes som en ressurs i internasjonaliseringsarbeidet på skolen. Dette med utgangspunkt i skolene som ble ringt i forbindelse med samlingen i Trøndelag fylkeskommune, om hvordan de legger til rette for vertselever på sine skoler.

1) Inkludering i klasserommet. Som med en hvilken som helst elev, er det ingen garanti for at vertseleven som havner i ditt klasserom selv bestemmer seg for å ta ordet. Uavhengig av dette, kan du inkluderevedkommende ved å stille eleven spørsmål knyttet til tema og diskusjon. Flere nyanser kan bidra til økt refleksjon, og en økt forståelse for at en som kanskje ser tilsynelatende lik ut som deg og meg likevel kan ha andre tanker, meninger og tradisjoner enn det du og jeg har. Mange nasjonale, internasjonale og globale tema og problemstillinger som blir tatt opp i norsk, samfunnsfag, engelsk, historie, geografi og flere for å stimulere til faglig utvikling og kvalitet, kan slik i enda større grad gjøres interessante, relevante og nyanserte.

2) Fremmedspråkopplæring. Den kanskje mest åpenbare muligheten vertseleven kan bidra med i klasserommet. Kanskje snakker eleven fransk, tysk, spansk eller engelsk, og dermed kan «hjelpe» lærer og andre elever i de spesifikke språkklassene. Ikke bare med tale og skrift, men også kulturelle innspill. Og ikke bare på sitt klassetrinn, men også kanskje både i klassene over og under. Kan hende snakker vertseleven et annet språk enn det skolen i utgangspunktet tilbyr – hva med å arrangere minispråkkurs for resten av klassen eller trinnet? En gylden mulighet da, er også å inkludere andre elever i klassen som er flerspråklige. I tillegg til et bidrag i refleksjonsprosessen, kan dette også ses på som et bidrag i integreringsprosessen – ved å tilegne elevene en type kompetanse som er nyttig og interessant å inneha.

4) Aktiviteter og arrangementer. Den europeiske språkdagen i september, internasjonal dag, internasjonal uke, FN dagen i oktober, skolerevyen. Flere av skolene vi snakket med inkluderte og rekrutterte vertselevene sine aktivt inn i ulike arrangementer, komiteer og aktiviteter. Ikke bare kan de være mer på å nyansere innholdet, men også samarbeideidet og kommunikasjonen.

Å være «profesjonelle med et godt hjerte» – Molde vgs

3) Integrering. Tidlig integrering av vertseleven ser imidlertid ut til å være en forutsetning for at de tre første punktene skal kunne tilrettelegges for på en god måte. Gjennom tydelige retningslinjer for ansvar, oppfølging og informasjonsflyt fra skolens side fra (før?) skolestart til skoleslutt, kan man tidlig avklare forventninger ikke bare overfor eleven, men også overfor vertsforeldre og lærere. I tillegg til mulighet for bedre integrering av vertseleven i skole- og klassemiljøet, kan dette også bidra til mindre usikkerhet rundt ansvarsfølelse hos lærere. For å sitere Molde videregående skole, så kan det komme godt med å være «profesjonelle med et godt hjerte». (Bare husk å dele retningslinjene med alle lærere og andre som har interesse av det!)

Har du noen eksempler på hvordan du inkluderer vertselever som en ressurs i internasjonaliseringsarbeidet i skolen, så hør gjerne fra deg!