Det startet med et overraskende brev fra Danmark, poststemplet Sønderjyllands postcenter, i slutten av juli. Avsender var Sten Boye Poulsen. Inne i konvolutten lå et ark med bilde av en ung mann som nøt god mat. Ved siden av sto spørsmålet: Er dette deg?
Jo, jeg måtte erkjenne at det var meg for 60 år siden, i en hyggelig sammenkomst hos «chairman of the local AFS-chapter», Mrs. McCandlish, i Fairfax County, Virginia, like utenfor Washington, D.C., med meg som formell innbyder. Dette selskapet husket jeg godt for der jeg hadde fylt tekoppen min med forholdsvis mye sukker, og husets datter Barbara spurte meg: «Do you want some tea with your sugar?»
Brevet inneholdt også et annet spørsmål: Husker du Yuki? Bevare meg vel! Hvordan skulle jeg glemme denne livlige og humørfylte unge jenta fra Japan, opprinnelig Yukiko Mizote. Både hun og Sten var elever ved McLean High School i Fairfax County, og de er fortsatt like «unge» som meg. Jeg var dog overrasket over at hun husket meg etter disse 60 årene.
Det viser seg at hun har flyttet fra Japan til USA og giftet seg med sin medelev Richard Henninger, AFSer på det halvårlige skoleprogrammet 1961-62, med tilholdssted i Berlin. Det viser seg at han har en betydelig mengde norsk blod i seg og har kastet seg over sine forfedres språk. E-posten jeg fikk fra ham, var skrevet på et nesten feilfritt norsk. Interessen for norsk har smittet over på Yuki som ved siden av å være oversetter mellom japansk og engelsk, også ar kastet seg over par andre mer utbredte språk enn norsk.
Det har resultert i en rekke e-poster på tvers av Atlanterhavet, med betydelige deler på norsk, og Yuki har utnevnt meg til «norsklæreren min». Like før jeg reiste på ferie til Frankrike i slutten av august, innfant Sten og hans kone Ria seg i Oslo. Grunnet et travelt program for reiseselskapet de var en del av, ble det bare tid til en kort visitt hos meg. Her ble vi enige om at jeg skulle bruke min fridag i Kiel, 25. september, til et besøk hos dem i Sønderborg.
Det ble en rundtur i Sønderborg samt trivelig samtale i deres hjem. Her kom det frem at det lørdag 29. oktober skulle avholdes et jubilar som det heter på dansk, for deltagere i AFSere og vertsfamilier fra ’62, ’72 osv. Jeg spurte om jeg kunne komme. Det mente Sten var helt i orden, og ved hjemkomst halvannet døgn senere, lå det hjertelige tilsagn fra festkomiteen, deriblant en kvinne av AFS-årgang 55-56. Av deltagerne var det flere med årgang ’62, blant dem Anna Grethe Harborg (Sørensen) Blicher som var med «Bus 26» på slutten av året sammen med Sten, Yuki og meg.
Så ble det en tur til København! Hovedtaler ved denne anledning var en argentiner – Mauro – som for tretti år siden hadde sitt AFS-år i Danmark. Han hadde kommet tilbake og etablert seg der med der med sin danske kone. For meg var dette jubilar uten tvil et av årets høydepunkter. Slik viser det seg at AFS-oppholdet 61-62 ikke helt har gått ut av glemmeboken og at bånd kan knyttes igjen.
Selv synes jeg at dette er et godt eksempel på hvordan AFS knytter bånd på tvers av kontinenter. Heldigvis er noen av disse båndene så sterke at de ikke slites de av, selv etter lang tid. Det blir nok iallfall en tur til Danmark, muligens også USA, og jeg utelukker ikke at Yuki og hennes mann vil innfinne seg i Norge en gang til (de har vært her flere ganger).
Nils Aasheim
AFS 1961-62, elev ved Falls Church High School, Va