Tenk deg at du er 17 år gammel og har reist fra alt du er kjent med og alle du kjenner. Dette er tilfellet for Nagisa Hanada fra Japan. Hun er på utveksling med AFS. Helt fra Japan har hun kommet for å bli kjent med den norske kulturen, språket og levemåten. 
– Artikkel skrevet av Andrea Skjerve

Etter en femdagers reise til Singapore, var Nagisa så inspirert av å se hvordan andre mennesker lever. Det at kulturen var annerledes fasinerte henne. Hun visste at dette var noe hun ville fortsette å utforske og på skolen hennes hadde hun hørt om AFS. Hun søkte dermed om å få dra på utveksling til Norge. 

– Da jeg kom hjem fra Singapore ville jeg reise igjen, men denne gangen ville jeg være lenger borte. I Japan er ting annerledes enn i mange andre land, og jeg synes det var spennende å oppleve noe nytt og ville fortsette med det.

Nå, noen måneder inn i utvekslingsåret, møter jeg Nagisa på en cafe på Sagene i Oslo. Det er her Nagisa bor med vertsfamilien sin. 

– Hvordan synes du det er å være i Norge?

– Jeg er glad for at jeg valgte å komme til Norge, for naturen og menneskene her er interessante. I starten er ofte nordmenn litt sjenerte, men når man blir kjent med dem, åpner de seg opp og de har ofte et åpent sinn. I Norge synes jeg ting går behagelig sakte. I Japan skjer alt i et høyere tempo, mens her tar folk seg bedre tid. 

– Nå forstår jeg hvorfor nordmenn har blitt kåret til noen av de lykkeligste menneskene i verden så mange ganger. Her er en det en god balanse mellom jobb og fritid. I Japan er det vanlig å jobbe veldig mye og til veldig sent på kvelden. Mens vertsfaren min, for eksempel, har tid til å møte venner etter jobb, sier Nagisa. 

–  Hvordan er forholdet ditt til vertsfamilien din?

– Veldig bra! I høstferien var jeg på hytta med vertsfar og verts-besteforeldre mine. Da så jeg bestefar lage mat og vaske. Det var veldig fint å se at alle hjelper til! I Japan er det vanligvis kvinnene som gjør det, mens mennene er ute og jobber. Vertsfar og jeg lager middag sammen hver onsdag. Innimellom lager jeg mat fra Japan. Ellers så har vi samtaler sammen hver dag på norsk, så jeg lærer meg språket kjapt.

I høstferien var jeg på hytta med vertsfar og verts-besteforeldre mine.
Jeg har blitt ordentlig glad i naturen her i Norge.

Nagisa har allerede lært seg endel norsk og klarer allerede å holde en høflig og god flyt i samtalen. Jeg lurer på hva som inspirerte henne til å komme til akkurat Norge på utveksling. 

– Jeg ville dra til Norge for Norge er ganske annerledes enn Japan. Den største grunnen til at jeg ville hit var at det ikke er så store kjønnsforskjeller her i Norge. Jeg hadde lyst til å se hvordan det er i Norge med tanke på at mann og kvinne er så og si likestilt.

– I huset mitt her bor jeg med vertsfar og to katter. Vertsfaren min er homofil. I Japan kjenner jeg ingen som er homofile og det er ikke noe som blir snakket så mye om der. Jeg har ikke noe imot at han er homofil og foreldrene mine i Japan syntes også det var greit at jeg skulle bo med han. Men jeg har ikke sagt det til besteforeldrene mine. Jeg vet ikke hvordan de hadde reagert på det. 

Nagisa går på Oslo Katedralskole. Når jeg spør henne om hun har fått seg venner smiler hun bredt.

– Ja! Jeg har fått meg flere venner og jeg har fått meg en bestevenn som heter Marte. Vi spiser lunsj sammen hver dag og på fredager lager vi fredagstaco sammen, sier Nagisa og ler. – På skolen her i Norge deltar vi mye mer i undervisningen enn i Japan. Vi stiller spørsmål og diskuterer i timene. I Japan snakker læreren mest og elevene lytter.

– Hva liker du å gjøre på fritiden din?

– Jeg liker å være med venner og slappe av. Nå har jeg lært meg å strikke også! Jeg synes det er veldig gøy. Det eneste jeg har laget til nå er små firkanter, men jeg tror jeg snart kan lage meg et skjerf, smiler Nagisa. – Det kan jeg gi bort som julegave, for eksempel. 

Nagisa synes det er spennende å møte mennesker fra forskjellige land og med forskjellige kulturer. Hun forteller også at hun synes det er gøy å lære om andre religioner. 

– Jeg er buddhist, men jeg er veldig interessert i å få meg venner med forskjellige religioner. På skolen min her i Norge har jeg en venn som er muslim. Hun og jeg har snakket om likheter og forskjeller mellom religionene våre. Vi har funnet ut at de egentlig har mange likheter og at de først og fremst er fredelige religioner begge to!

På skolen til Nagisa i Japan var det ikke bare AFS som ble presentert som et utvekslingsalternativ. Likevel valgte Nagisa å dra med akkurat AFS. 

– Hva er det med AFS du liker?

– Jeg liker AFS fordi det er drevet av frivillige. Vi får veldig god støtte som utvekslingselever. For eksempel har hver student en egen lokalkontakt. Hvis jeg har problemer enten på skolen eller i familien, vet jeg alltid at jeg kan kontakte lokalkontakten for å snakke og få hjelp. Jeg kunne også velge mellom flere land å reise til med AFS, enn med de andre organisasjonene. 

Jeg spør Nagisa om hun vil anbefale andre å dra på utveksling. Hun blir alvorlig og sier selvsikkert «Ja!». 

– Det er en veldig god mulighet for å lære om kulturen til andre mennesker. Det er noe helt annet enn å bare dra på ferie i noen dager; da får du bare med deg en liten del av hvordan kulturen og landet egentlig er. Men, ved å bo i et annet land i ti måneder, derimot, blir du godt kjent med levemåten i det landet. Selv om du kanskje ikke spesifikt vet hva du vil få ut av utvekslingsåret ditt, er det å bo langt vekk fra familie og venner en veldig god erfaring og du lærer mye.

Det er en veldig god mulighet for å lære om kulturen til andre mennesker.
Selv om du kanskje ikke spesifikt vet hva du vil få ut av utvekslingsåret ditt, er det å bo langt vekk fra familie og venner en veldig god erfaring og du lærer mye.

– Hva vil du si til de som vil på utveksling, men som tenker at de ikke tør? 

Du må bare prøve! Og husk at det er mange mennesker i AFS som støtter deg. Det er jo også mange andre elever sammen med deg som er i samme situasjon, bare fra andre land, så det er fint å kunne snakke med dem også, sier Nagisa. Så gjentar hun seg selv med sikkerhet også sier hun «Du må rett og slett bare prøve».