Stua blir større, verden blir mindre
Å være vertsfamilie er en spennende og lærerik opplevelse for alle parter, og ofte knyttes bånd for livet. Ved å åpne hjemmet ditt gir du en ungdom mellom 15 og 18 år muligheten til en enestående og viktig opplevelse - som varer livet ut.
Et utvekslingsår er så mye mer enn en reise fra A til B - og tilbake igjen. I tillegg til språket lærer man en fremmed kultur å kjenne, og blir en global verdensborger.Et nytt familiemedlem
Det å få en ny sønn eller datter, bror eller søster fra en helt annen kultur gir deg mer enn kunnskap om kulturen der AFSeren kommer fra. Gjennom AFSerens observasjoner og spørsmål får man et annerledes innblikk i den norske kulturen, og kanskje ser man hvordan verden henger sammen på en litt annen måte?Det som er viktig å huske på er at man skal leve som vanlig– men med et nytt familiemedlem for et år.
Verden inn i stua
"Du sitter og ser på tv etter en lang dag på jobb, middagen er unnagjort, og kurven med nyvaska tøy som må brettes får vente en dag til. Det er egentlig ganske deilig å ha disse timene på kvelden mens ungene er ute på diverse aktiviteter.Plutselig går det i døra, og du kjenner trekken fra de mange kuldegradene ute. Du spekulerer litt på hvem det var som kom, men snart stikker det et mørkt hode inn døra, innpakka i mange lag skjerf og lue. 15 kuldegrader krever sitt når man er fra tempererte Costa Rica.
I høst, når gradestokken krøp ned mot null, lurte Mario på om det egentlig gikk an å komme seg igjennom en vinter i kalde Norge, men etter en liten innføring i fornuftig påkledning gikk alt mye bedre.
Nå ser det faktisk ut til at han synes det er ganske underholdende med snøballkrig, selv om det gjenstår litt før skigåing blir noe særlig mer enn et par glatte planker under beina som gjør det fort å falle. Han kommer i alle fall inn i varmen, oppildnet og rød i ansiktet etter en morsom kveld med gode venner.
Etter å ha fortalt litt om dagen sin har han noen spørsmål han håper å få svar på. Det er ikke alltid like lett å svare på spørsmål om land og språk, og kanskje blir du usikker på ting du ellers tar for gitt. Går det virkelig an at noen gjør det så annerledes? Du svarer etter beste evne, og spør litt tilbake om hvordan tingene gjøres i Costa Rica.
Etter en stund kommer resten av familien hjem. Mario er trøtt etter lange dager med vanskelig språk og uvant skole, og går og legger seg.
Resten blir sittende en stund og nyte vinterkvelden. Det var et stort steg å åpne hjemmet sitt for en ukjent langt borte fra, men når dere ser hvor viktig det er for Mario å ha et trygt sted å være, og hvor spennende det er å komme tett innpå noen som har en helt annen bakgrunn er dere ikke i tvil om at det var verdt det.
Det er fortsatt et halvt år igjen før Mario skal hjem, og på den tiden skal dere rekke å bli enda bedre kjent. Når han drar blir det helt sikkert trist, men det vil for alltid være noe litt kjent på den andre sida av jorda, og på et år med Mario er verden blitt bittelitt mindre, og kanskje bittelitt tryggere."
