Italiahilsen
God dag, Norge! Jeg befinner meg for øyeblikket i Umbria, Italias grønne hjerte. Her er jeg på utveksling med AFS, en frivillig organisasjon som gjør det mulig for oss reiselystne og nysgjerrige ungdommer å starte ferden ut i verden.
23.02.2010 · Marie Jonsdatter Stokkan
Språk og utvesling
Utveksling går ut på at man skal bo i en familie som er fra det landet man velger, man skal gå på skole, og se et annet land på nært hold. I tiden fram til man står på flyplassen for å si hadet til venner og familie tenker man; nå skal jeg til et annet land for et år, ligge i solen, bli kjent med nye mennesker, og kanskje lærer jeg språket hvis jeg er heldig. Det som i allefall er sant er at man lærer språket, enten man vil det eller ei. Det å lære et nytt språk er mye jobbing, men når man er i et land der de ikke skjønner norsk, er det umulig å gi opp, uansett hvor mye man forbanner seg over det. Og den følelsen du får når du behersker språket er gulle god. Når man klarer å føre en samtale, uten å bli avbrutt etter 10 sekunder for at de du snakker til spør om hvor du er fra, er virkelig en seier.
Mer enn bare en ferie
Men det er så mange andre ting man lærer i løpet av et slikt år også. Man blir mer selvstendig, takler problemer bedre på egen hånd, lærer å dele, man ser hva som er viktig, og hva som kanskje ikke er fullt så viktig. Jeg vet ikke om dere tror meg når dere leser dette. Jeg var bombesikker før jeg dro på at dette skulle bli et års ferie, med pasta, pizza og is hver dag. Det er så mye mer enn det, og jeg er utrolig glad for å få oppleve dette året. Man vokser så mye i løpet av kort tid, og det er enkelte ting man ikke kan lære ved å lese bøker osv. Man må bare ut i verden for å få oppleve det.
Jeg har nå vært her i litt over fem måneder, språket sitter bra, jeg har fått noen gode venner, sett kulturforskjeller, rotet meg bort i turistepisoder som blir til gode historier, og sett hvordan livet på "landet" er. Jeg bor nemlig i ei lita grend med to naboer, og buss seks ganger om dagen som tar 45 min ned til byen. Livet på landet er ikke noe problem for meg, dette skal være et år som er annerledes. Jeg ønsker at flere skal få være i samme situasjon som meg, man må bare oppleve det. Så folkens, dra på utveksling og tenk alternativt, jeg har ennå ikke angret!
Mvh
Marie Jonsdatter Stokkan
Reisebrevet er skrevet av Marie Jonsdatter Stokkan, AFSer til Italia skoleåret 2009-10. Innlegget er noe redigert.
Kunne du tenkt deg å ta et skoleår i utlandet? Finn mer informasjon om skoleprogrammet og Italia her på våre nettsider eller ta kontakt
